Header InResidence

Internasjonal ressursforvaltning i Kirkenes

DETTE STEDET ER ÅPENT FOR TILTAKSSTRATEGIER OG ASSOSIERTE PROSJEKTER


Kirkenes. Foto: Mathis Heibert (2009). Med tillatelse fra forfatteren.

Situasjonsbeskrivelse:

Situasjonsbeskrivelsen skal sette rammene for In Residence: Utlysning etter tiltaksstrategier og Utlysning etter assosierte prosjekter, samt åpne opp for arkitekturrelaterte spørsmål knyttet til hvert sted.

For å forstå hvordan premissene for tilhørighet er i endring Kirkenes’ bebyggelse og urbane omgivelser, må man ha en forståelse av regionens pågående interessekonflikter, der juridiske allianser opptrer parallelt med politiske bestemmelser for utnytting av naturressurser.

Kirkenes ligger helt nordøst i Norge ved det som en gang var NATOs eneste grense mot Sovjetunionen, og utgjør i dag Schengen-regionens yttergrense. Her gir lokale forhandlinger utslag i globale grensespørsmål og en arbeiderarkitektur på tvers av landegrenser og nasjonaliteter.

Etter den kalde krigen ble det utviklet sterkere bånd og fredeligere kontakt over grensene mellom det nordlige Finland, Sverige, Norge og nordvest-Russland. Forholdet ble formalisert i 1993, ved at samtlige av landende underskrev den såkalte Barents-avtalen i Kirkenes.[1] De siste årene har vi også sett en oppmyking i behandlingen av den maritime grensen mellom Norge og Russland. Dette etter om lag førti år med disputt om kontroll over området, som er rikt på olje og gass. Oppmykingen har ført til en rekke juridiske avtaler som skal gi gjensidig avkastning. Med innføringen av det såkalte Pomor-passet (også kalt Barents-passet) i 2010 fikk utvekslingen og samarbeidsforholdet enda bedre kår, som igjen har ført til utviklingen av en transnasjonal industriell- og økonomisk sone, kjent som Pomor-sonen. [2] Det transnasjonale preget i denne sonen uttrykker seg tydelig i bebyggelsen, blant annet gjennom flerspråklig skilting og reklameinnslag og den hverdagslige kontakten i daglige aktiviteter, som for eksempel handling. [3]

Kirkenes – en forhenværende liten fiskelandsby langt nord på kloden – har gjennomgått en gradvis forvandling til et strategisk område for sektorer som industri, vitenskap og turisme. Denne forandringen forventes å ha en todelt konsekvens. Gjenopplivingen av gruveindustrien og fornyet interesse fra globale energiselskap som arbeider i nye områder, fører med seg etablering av ny og landbasert infrastruktur: olje- og gassanlegg, nye veier, planer om togforbindelse til Finland, og nye båtruter. [4] Samtidig med at isen i Arktis smelter, forventes det at flere fraktskip gjør stopp i Kirkenes på vei fra Kina og Sør-Korea til den vestlige halvkule. I dette bildet er det ikke bare varer som olje og jern som sirkulerer, men også midlertidig arbeidskraft, vitenskapsfolk og turister. Siden det trengs fagfolk særlig i olje- og gassindustrien, reklamerer Norge for at de gir arbeidsvisum til folk som er «villige til […] å bosette seg i Norge og gå en lys framtid i møte». Man forventer at denne sammenkoblingen av nye aktiviteter skal medføre økt boligbygging for å huse denne tilreisende befolkningen, som vil kunne øke byens innbyggertall med 20 prosent.[5]

Emnestudiet Kirkenes, med sin omstridte beliggenhet og sammensatte befolkning, åpner for undersøkelser som omhandler hvordan arkitektur skaper territorielle byggverk og kollektive boligtyper som rommer geopolitiske og miljømessige friksjoner.


Rapport fra stedet (en smakebit):

Transborder Studio om internasjonal ressursforvaltning i Kirkenes

Rapportene om disse stedene er bestilt fra en gruppe internasjonale arkitekter, kunstnere, journalister og andre fagpersoner. Målet med bestillingen er å utfordre forestillinger om “sted” som utelukkende dreier seg om geometriske grenser og kontekstuelle referanser. Intervensjonsstrategier og assosierte prosjekter må ikke nødvendigvis svare direkte på disse rapportene.

Transborder Studio arkitektkontor, med base i Oslo, drives av Øystein Rø, Espen Røyseland og Håvard Skarstein. Kontoret befatter seg med et bredt spekter av prosjekter og samarbeid av ulik størrelse og format. Gjennom arkitekturgalleriet 0047 har grunnleggerne av Transborder Studio involvert seg i en rekke prosjekter i det norsk-russiske grenselandet og nordområdene.

Fridaymilk er en plattform for kunst, kommunikasjon og produksjon i Murmansk, Russland. Fridaymilk er en interaktiv gruppe kuratorer og kunstnere med en felles drifkraft rundt desentralisering av kultur vekk fra hovedsteder og ut i rurale strøk.

In Residence: Stedene

Relatert Program