Header InResidence

Pengeoverføringsarkitektur i Risaralda

DET ER ÅPENT FOR INNSPILL TIL DETTE STEDET GJENNOM UTLYSNINGEN FOR ASSOSIERTE PROSJEKTER

Hus bygget med overførte midler i El Salvador. Andrés Asturias. Med tillatelse fra fotografen.

Situasjonsbeskrivelse:

Situasjonsbeskrivelsen skal sette rammene for In Residence: Utlysning etter intervensjonsstrategier og Utlysning etter assosierte prosjekter samt åpne opp for arkitekturrelaterte spørsmål knyttet til hvert sted.

Migrantoverføringer – pengeoverføring fra emigranter til familiemedlemmer som ble igjen i hjemlandet – omfatter ikke bare økonomisk utveksling, de ledsages av en distribusjon av teknisk ekspertise og en ny forståelse av luksus og suksess. [1] Pengeflyten oversettes til design, produksjon og kommersialisering av gjenstander og arkitektur, og kommer til uttrykk i en byggepraksis på tvers av store avstander, en praksis arkitekturskribenten Sarah Lynn Lopez har analysert. [2]

På grunn av migrasjonstendensene som begynte i andre halvdel av 1900-tallet (først og fremst arbeidsutvandring), er Colombia det landet i Sør-Amerika med størst utvandrerbefolkning. Den befinner seg hovedsakelig i USA og Spania. Utvandringsstrømmen har skapt robuste kommersielle, sosiale og kulturelle nettverk som påvirker både stedet de reiste til og stedet de kom fra: migrantoverføringer på fire milliarder dollar ble sendt inn til Colombia i 2012, og ti prosent av befolkningen var mottagere. [3][4] Denne pengestrømmen har resultert i nye finansforetak, som Mi Casa con Remesas – en sammenslutning av banker, inkludert Inter-American Development Bank – som tilbyr lån til familier som mottar månedlige pengeforsendelser fra utlandet, slik at de kan betale lånet på sitt nye hjem.

Den colombianske kafferegionen Risaralda er en av områdene som på særegent vis er formet av den forvandlingen i boligområdene som pengeoverføringene skaper. Oppussing og vertikal utbygging av eksisterende familiehjem samt større nybygg gir helt spesielle programmatiske strukturer. Det økte boligvolumet gjør det mulig å dele inn enhetene slik at familiemedlemmene får egne rom, eller de kan brukes til utleie. I tillegg kan førsteetasjen huse ny næringsvirksomhet og gi en ekstra inntektskilde. Disse variasjonene i størrelsesorden og typologi, der mange innganger fra utsiden er et særtrekk (som omtalt av i rapporten fra Husos), tilkjennegir transnasjonale familiers særegne sosiale dynamikk. Men disse bygningene fører også med seg byggeteknikker og materialer som følger av ulike inntektstyper. Her er det en utstrakt bruk av speilglass, sterke farger, framtredende balkonger og gesimser, og tydelige ornamentale motiver.

Dette caset åpner for å problematisere effektene denne arkitekturen har på bylandskapet, på internasjonale pengeoverføringer og arbeidsmigrasjon, og for å reflektere over transnasjonale miljøers hengivenhet, lengsler og forhåpninger.

Rapport fra stedet (en smakebit):

Husos om pengeoverføringsarkitektur i Risaralda

Rapportene om disse stedene er bestilt fra en gruppe internasjonale arkitekter, kunstnere, journalister og andre fagpersoner. Målet med bestillingen er å utfordre forestillinger om “sted” som utelukkende dreier seg om geometriske grenser og kontekstuelle referanser. Intervensjonsstrategier og assosierte prosjekter må ikke nødvendigvis svare direkte på disse rapportene.

Husos is a platform for the development of both spatial interventions and research projects in architecture and urbanism. Husos’ working themes include the study of everyday life, the development of micro-community actions and their expansive power, the impact of social imaginaries and affections on the urban environment, and alternative models to question anthropocentrism. Based in Madrid, Husos operates regularly between Spain and Colombia. Their work has been featured in the Biennale di Venezia, The Architecture Biennale of Rotterdam, the Fundación Tápies, and is part of the permanent collection of the FRAC Centre in France and the Historish Museum of Rotterdam.

In Residence: Stedene

Assosiert program