Header InResidence

Torshov Transittmottak i Oslo

DET ER ÅPENT FOR TILTAKSSTRATEGIER OG ASSOSIERTE PROSJEKTER

«Moments of Freedom», asylmottak i Oslo. Foto: Javad Parsa, (2013). Med tillatelse fra forfatteren.

Situasjonsbeskrivelse:

Den arkitekturen man finner i leirer, sentre og transittmottak for flyktninger og asylsøkere, tydeliggjør hvordan sosiale spørsmål, politikk, lovgivning og teknologien som gir oss tilgang til visse domener, er flettet sammen. I løpet av 2014 søkte 10 056 personer asyl i Norge. [1] Mens de befinner seg i landet, er asylsøkernes hverdag begrenset av arkitekturens formende rolle, siden dagens lovverk gir rett til “husly” til de som venter på svar på søknaden. Et husly skal være “enkelt, men trygt” og skal tilbys i alle faser av asylsøknaden, på mottak, transittmottak og vanlige asylsentre. [2] Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for prosessen, der asylsøkere stadig flyttes fra senter til senter i denne “midlertidige” søknadsperioden – som kan vare i flere år. Til tross for at det i søknadsperioden er frivillig å bo på disse sentrene, kan dette midlertidige oppholdet bli en permanent bolig.

Torshov transittmottak ligger i Sagene bydel i Oslo og drives av Norsk Folkehjelp, som er den eneste frivillige organisasjonen i landet som driver asylsentre i dag. [3] Mottaket har 200 plasser forbeholdt enslige voksne og familier. Hver beboer har krav på egen seng og et låsbart skap, og innlosjeres på fire- til åttemannsrom. Beboernes bakgrunn og opprinnelse gjenspeiler som regel et internasjonalt konfliktbilde, hvor kulturelle, politiske, religiøse eller territorielle stridigheter kan gjenoppstå inne i mottakets allrom eller sovesaler. Noen ganger gir konfliktene seg utslag i en kamp om informasjonsflyt, der ulike beboergrupper ønsker kontroll over mediekanalene inn i senteret og utfordrer slik flyktningmottakenes nøytralitet.

Norske asylmottak driftes stadig oftere av kommersielle aktører på anbud, og kontraktene er ofte kortvarige. Dette tvinger fram forandringer i driften, og gir også tydelige utslag i arkitekturen. Selv om mottakene står under beskyttelse fra UDI, skjer den eneste formen for registrering av materielle og miljømessige forhold gjennom periodisk rapportering på et minimumsnivå. [4]

Sentrene, som ofte ligger i nedlagte institusjoner og tidligere militærleirer, driftes nå stort sett kommersielt. Dermed knyttes begrepet “husly” til en romlig økonomi som er underlagt markedets svingninger (som et resultat melder mange asylmottak om forfall i bygningsmassen). [5] Flere mottak, deriblant Torshov, er i ferd med å legges ned. Mange av institusjonene flytter til distriktene, der det ikke er like stort press i eiendomsmarkedet. [6]

Asylsenternes situasjon – i alt fra deres plassering og drift av fellesområder til deres rolle i byens hverdagsliv – åpner for en rekke spørsmål rundt hvordan arkitekturen behandler det som skal være midlertidige oppholdssteder for asylsøkere.

Rapport fra stedet (en smakebit):

Eriksen Skajaa Arkitekter om Torshov Transittmottak i Oslo

Rapportene om disse stedene er bestilt fra en gruppe internasjonale arkitekter, kunstnere, journalister og andre fagpersoner. Målet med bestillingen er å utfordre forestillinger om “sted” som utelukkende dreier seg om geometriske grenser og kontekstuelle referanser. Intervensjonsstrategier og assosierte prosjekter må ikke nødvendigvis svare direkte på disse rapportene.

Eriksen Skajaa Arkitekter, grunnlagt av Arild Eriksen og Joakim Skajaa i 2010, holder til i Oslo. Kontoret arbeider med prosjekter som omfatter alt fra interiører til byplanlegging og har vært involvert i en rekke jobber knyttet til spørsmål om offentlig deltakelse og sosialt ansvar. Kontoret anser arkitektur for å være en sosial handling, og ser på det å skape rom for sosiale møter og interaksjon som deres viktigste kunnskap. Eriksen Skajaa driver i tillegg Pollen Forlag, med publikasjoner som magasinet Pollen og en tegneserieutgivelse om kollektive boformer, «Tett, ikke trangt».


In Residence: Stedene

Relatert program